Luxembourg Open 2018

Anders Haukedalen og Jonas Flåøien har spilt sin første ITTF turnering i Luxembourg denne uken. Vi har satt oss ned med Anders og Jonas og tatt et aldri så lite intervju med dem.


Anders og Jonas! Dere har vært i et av Europas minste land denne uken og spilt turnering. Hvorfor det?
– Vi har begge snakket om å høste internasjonal erfaring, sier Jonas. Anders legger til: så vi forhørte oss med Bengt Paulsen i NBTF om hvilke turneringer som evt. kunne passe oss, da anbefalte han denne!

Hva var så spesielt med akkurat Luxembourg Open?
– Ettersom målsetningen er å få mest mulig erfaring, så passet turneringsformatet her veldig godt for oss. Formatet var progressive knockout, forteller Anders.

Og hva er det?
– Progressive knockout er slik at det er cupspill, men man fortsetter å spille nedover til man har spilt om alle plasser, informerer Jonas. Og fortsetter: det gjør at man ender opp med jevnere og jevnere matcher.

Okei, så hvis du taper i første runde er du fortsatt med i turneringen?
– Ja, ettersom hvordan de innledende kampene går havner du i ulike tablåer. Til slutt ender du opp med en slags «finale» om endelig plassering i turneringen.

Spennende! Hvordan gikk så dette?
– Vi endte opp med hhv. Finale om plassene 39/40 for Anders og 41/42 for meg, hvor vi begge vant! Forteller Jonas.

Det vil si at dere ble nr 39 og 41 i turneringen, hva tenker dere om resultatene?
– Resultatene er ikke så viktige for oss, konstaterer guttene nesten i kor. Men selvfølgelig var det jo en målsetning om ikke å komme sist, sier Anders. Og ettersom jeg måtte spille om siste/nest-siste så ble det litt ekstra viktig med en god avslutning! Skyter Jonas inn.

Så, dere var borte nesten en uke. Hvordan så uken ut?
– Mandag brukte vi godt til forberedelser i B-72-hallen, så var det avreise tirsdag morgen, med fly Oslo-Amsterdam-Luxembourg. Da vi kom ned reiste vi rett til hallen for å bli kjent med den, registrere oss og få inn et treningspass på ca. to timer. Deretter fulgte vi trekningen, før det bar til Luxembourg By og innlosjering privat hos en familie Jonas kjenner fra tidligere. Onsdag «morgen» (10:30) spilte vi begge vår første match. Vi var faktisk først inn i hallen, og begynte forberedelsene i hallen 08:30. Det ble to matcher på oss onsdagen, og siste kampene for dagen var ferdig i 18-tiden, så vi fikk trent på kvelden. sier Anders. Dermed var vi først inn, og sist ut, i ekte B-72-stil! kommenterer Jonas. Denne rutinen fulgte vi resten av uken. Selv om kamptidspunktene varierte fra dag til dag valgte vi likevel å holde på rutinene rundt leggetider, stå-opp-tider og alt annet. Jeg gikk også en dag uten match etter WO-seier. Fortsetter Anders.

Hvordan var selve arrangementet da?
– Veldig bra! Sier guttene i kor. Alt var profesjonelt lagt opp med rutiner for omtrent alt du kan tenke deg. Oppvarming/trening foregikk inne i turneringshallen kun da det ikke pågikk kamper, de som prøvde seg på oppvarming i turneringshallen under kamp fikk raskt beskjed av overdommer om å slutte med det og forflytte seg til treningshallen som lå i etasjen under (også med rødt gulv, god plass og rundt 30 bord). Senest 15 minutter før match var det oppmøte i call area for å hilse på dommerne (2 dommere per kamp) og levere racketen til kontroll, samt informere om hvilken trøye du skulle spille i og velge baller. Deretter var det oppmøte ved bordet til kampstart. Etter kampen fikk vi en lapp hvor det sto tid og bord for neste kamp, så vi visste hele tiden hvor og når vi skulle spille og kunne enkelt legge opp trening, restitusjon, mat/drikke og oppvarming etter det. Hagene var store, minst 16mx8m med rødt gulv og det var 12 bord i turneringshallen, hvor alle kampene foregikk. Med andre ord perfekt ramme rundt arrangementet! Forteller Anders.

Men 5 dager i Luxembourg, dere fikk vel tid til noe annet?
– Hehe! Det ble fort 10-12 timer i og rundt hallen, men vi fikk tid til litt ekte turistvirksomhet de siste dagene, forteller Jonas. Vi ble fortalt av Alan og Elke (de som Anders og Jonas bodde hos, red.anm) at 3 uker i året så har de et slags tivoli/marked kalt «ShluuebleFåje»! sier Jonas. Neineinei .. det er ikke sånn man sier det, ler Anders. Shubefeuer, er det tyske ordet for det, tror jeg.
Guttene ler, og er enig i at Jonas har et lite språkøre, men at dansk og tysk var Anders hakket vassere på.
– Jonas gikk jo frem i kjent stil og snakket fraser fra omtrent alle språk han hørte på turen, det gikk i «Spaziba», «Ajde», «Merci», «Danke», «Grazie». Engelsk, dansk, svensk, norsk. Bare si språket, og Jonas var der med et ord eller en frase, du kjenner jo han, ler Anders.

Men med all den språkkunskapen stiftet dere kanskje noen nye bekjentskaper også i løpet av uken?
– Jada! Det ble mange hyggelige samtaler både på tribunen og i treningshallen med spillere fra mange forskjellige land. Vi ble til og med invitert på en liten omvisning i «gamlebyen» i Luxembourg av en av de lokale spillerne (Lena Grein) på lørdagen, sier Jonas. Der fikk vi altså sett en del fine bygninger og landemerker i Luxembourg by. Vi ble også invitert til å besøke diverse land for treningsopphold senere.

Og til slutt, hvordan vil dere kort oppsummere turen?
– Alt i alt var det en vellykket tur! Vi tar med masse god erfaring og lærdom av å se de aller beste. Nå har vi også fått økt motivasjon til å jobbe enda hardere og bli enda bedre denne sesongen, avslutter guttene.

Så får vi se om Anders og Jonas har noe nytt å lære oss i hallen til uka! Dette lover uansett godt, med tanke på sesongstart i 1. divisjon for A-laget om 3 uker!

Comments are closed.